MYKE  STEINER.

Jeg sitter i strandkanten og ser bølgene skylle over steinene.
De er myke.
For å kunne kjenne det
må jeg ha tid til å gå rolig langs stranden.

Et kraftig slag kan dele en stein
flere slag kan knuse den til sand.
Havets bølger former steinen varsomt og gjør den myk,
slik åpenhet og ettertanke former oss
til mindre kantete og harde mennesker.

Åpenhet gir oss mulighet til å se, høre, føle mer
og forstå ting fra en annen synsvinkel.

Det er mulig å stå for noe
uten å stå på noen.
Det er mulig å vise styrke
uten å gjøre andre svake.

Er jeg åpen for nye tanker
og beveger meg inn i ukjente landskap
betyr det ikke at jeg mister fotfestet.
All utvikling er helt avhengig av bevegelse,
at vi tør å gå nye veier.

Når vi tør å tenke nytt, tar vi livet her og nå på alvor.
Det motsatte er som å grave seg ned i sanden.
Vi ser ingenting, hører ingenting og føler ingenting.
Vi blir ikke vasket av bølgene, varmet av solen
og klemt av myke nakne føtter.

Vi mister tilstedeværelsen
lyden, smaken, bevegelsen og fargene.
Det som er vårt liv.
Alt som gjør oss nærere,visere og mer komplisert.

Myke steiner er ikke det samme som knuste steiner.
De skylles ikke bort av bølgene, de har sin tyngde.
De har bare følt mer av livet.

John Reidar Austerheim.